Hva skam gjør med oss
Artikkelen er inspirert av Nicole LePeras perspektiver i boken Reparenting the Inner Child: The New Science of Our Oldest Wounds and How to Heal Them.
Skam er en grunnleggende menneskelig følelse som også har en funksjon. Nicole LePera beskriver hvordan sunn skam kan hjelpe oss å forstå sosiale grenser, legge merke til hvordan vi påvirker andre og justere atferden vår. Den kan hjelpe oss med å bevare relasjoner og leve i tråd med egne verdier.
Skam blir mer problematisk når den ikke lenger handler om en konkret handling, men om opplevelsen av hvem vi er. Det er forskjellen mellom skyld og skam. Skyld kan si: Jeg gjorde noe galt. Skam kan i stedet si: Det er noe galt med meg.
Når skammen blir en del av selvbildet vårt, kan den påvirke hvordan vi forholder oss til egne følelser og behov, hvordan vi møter andre og hvor komfortable vi er med å bli sett.
Hvordan skam utvikler seg
LePera beskriver hvordan skam kan begynne tidlig i livet. Som barn er vi avhengige av menneskene rundt oss for å lære hvordan vi skal forstå og uttrykke følelser og behov. Vi lærer ikke bare av det som blir sagt, men også av hvordan andre reagerer på oss.
Hvis et barns følelser eller behov gjentatte ganger blir møtt med kritikk, ignorering, avvisning eller manglende forståelse, kan barnet begynne å oppfatte disse sidene av seg selv som problematiske. Det kan lære at det er tryggere å være stille, flink, tilpasningsdyktig eller ikke kreve for mye.
Det kan også skje uten at noen har ment å gjøre skade. LePera skriver om hvordan emosjonell forsømmelse og manglende innlevelse kan forekomme i familier der de voksne selv har lært å undertrykke følelser og behov. Mønstre kan dermed føres videre uten at det nødvendigvis er bevisst.
For barnet kan erfaringen likevel bli at det ikke er helt trygt å vise alt det føler eller trenger.
Slik kan skam etter hvert bli internalisert. Det som tidligere kom fra mennesker rundt oss, kan utvikle seg til en indre kritisk stemme.
Den indre kritikeren
LePera beskriver den indre kritikeren som en streng og dømmende stemme som ofte forsøker å beskytte oss mot nederlag, avvisning eller forlegenhet.
Den kan fortelle oss at vi er for mye, at vi burde ha gjort ting bedre, eller at vi ikke kommer til å lykkes. Den kan også gjøre helt vanlige behov til noe vi kritiserer oss selv for.
Det interessante er at denne stemmen ofte ikke bare handler om det som skjer her og nå. LePera oppfordrer til å undersøke hvor stemmen kommer fra, hva den forsøker å beskytte oss mot, og hvor vi lærte at vi måtte være på denne måten.
Når vi begynner å legge merke til den indre kritikeren, kan vi også begynne å skille mellom den gamle stemmen og det vi faktisk trenger og mener i dag.
Strategier vi bruker for å håndtere skam
Når skam blir vanskelig å kjenne på, beskriver LePera flere måter mennesker kan forsøke å håndtere den på.
Å være til lags for andre (people pleaser) kan bli en måte å søke tilhørighet og bekreftelse på. Man blir hjelpsom, imøtekommende og tilpasningsdyktig, men kan samtidig miste kontakten med egne behov og forme seg etter hva andre ønsker.
Unngåelse kan gjøre det mulig å slippe situasjoner som oppleves sårbare eller ubehagelige. Man utsetter, trekker seg unna eller lar være å gjøre ting som innebærer risiko for å bli vurdert.
Tilbaketrekning og isolasjon kan gå enda lenger. Når det føles utrygt å bli kjent eller virkelig sett, kan avstand oppleves lettere enn nærhet.
Kontroll kan gi en følelse av trygghet gjennom regler, rutiner og høye krav. LePera beskriver hvordan mennesker kan bli svært opptatt av å ha kontroll når egen verdi er knyttet til å gjøre ting riktig.
Overkompensering innebærer å forsøke å skape en idealisert versjon av seg selv. Det kan være å alltid være sterk, flink, hjelpsom eller prestere på høyt nivå. Rollen kan holde skammen på avstand, men kan samtidig gjøre det vanskeligere å kjenne etter hva man selv trenger.
LePera beskriver også hvordan skam kan rette oppmerksomheten mot kroppen og utseendet. Når den underliggende følelsen er vanskelig å møte direkte, kan fokuset i stedet bli rettet mot vekt, kropp, hud, hår eller andre sider ved utseendet som kan vurderes og kontrolleres.
Når det blir vanskelig å bli sett
En viktig del av LePeras beskrivelse av skam er det hun kaller fear of being perceived, frykten for å bli oppfattet eller lagt merke til.
Dette trenger ikke å oppstå i store eller dramatiske situasjoner. Det kan handle om hvordan vi kler oss, hvordan vi snakker, hvor mye plass vi tar eller hvordan vi reagerer når noen gir oss oppmerksomhet.
LePera beskriver blant annet situasjoner der en person egentlig har lyst til å danse, men setter seg ned igjen fordi det plutselig føles ubehagelig å bli sett. Eller når noen forteller at de har sett deg gjøre noe helt hverdagslig, og den første reaksjonen er forlegenhet.
Det kan virke som en liten og ubetydelig reaksjon. Men dersom følelsen er at man plutselig har blitt eksponert, eller at man burde ha gjort noe annerledes, kan den være knyttet til skam.
Det samme kan skje når vi får et kompliment. I stedet for å kunne ta imot oppmerksomheten, kan vi få behov for å avvise den eller gjøre oss mindre.
Felles for disse situasjonene er ikke nødvendigvis at det faktisk er noe galt med det vi gjør. Det er opplevelsen av å være synlig som blir vanskelig.
Skammens sirkel
LePera beskriver hvordan dette kan utvikle seg til en skamsirkel.
Noe utløser følelsen, for eksempel kritikk, en feil, avvisning eller en situasjon der vi føler oss oversett eller eksponert. Skammen aktiveres, og gamle tanker om å ikke være god nok eller at det er noe galt med oss kan dukke opp.
Deretter bruker vi en av strategiene vi har lært oss. Vi kan trekke oss unna, forsøke å kontrollere situasjonen, overprestere eller gjøre oss mindre synlige.
Strategien kan gi en midlertidig følelse av beskyttelse. Samtidig kan den føre til mer avstand, både fra andre mennesker og fra egne behov. Dermed kan den samme følelsen bli forsterket neste gang noe lignende skjer.
Å forstå denne sirkelen kan derfor være viktig. Når vi kjenner igjen hva som skjer, blir det mulig å stoppe opp før vi automatisk går inn i den samme strategien.
Veien ut av gamle mønstre
Å bli bevisst på skammen er et viktig første steg. Når vi begynner å legge merke til den indre kritikeren, strategiene vi bruker og situasjonene som gjør at vi får lyst til å trekke oss unna eller gjøre oss mindre, får vi også mulighet til å stoppe opp og velge annerledes.
I stedet for å automatisk tro på den kritiske stemmen, kan vi begynne å være nysgjerrige på den. Hva er det den prøver å beskytte meg mot? Hva er jeg redd skal skje hvis jeg blir sett? Og hva trenger jeg egentlig akkurat nå?
LePera legger vekt på å møte disse delene av oss med forståelse fremfor mer kritikk. Mange av mønstrene vi bærer med oss, har en gang hatt en funksjon. De har hjulpet oss med å håndtere situasjoner som føltes vanskelige. Men det betyr ikke at vi må fortsette å bruke de samme strategiene resten av livet.
Det er mulig å bli bedre kjent med seg selv, oppdage egne behov og gradvis bygge en tryggere relasjon til den man er. Små endringer kan begynne med noe så enkelt som å legge merke til når den gamle stemmen dukker opp, og øve seg på å svare den på en annen måte.
Vi trenger ikke vente til vi føler oss helt trygge før vi begynner å ta mer plass. Noen ganger kommer tryggheten nettopp gjennom å gjøre små ting som tidligere har føltes vanskelige.
Å tørre å bli sett
Det å bli sett kan være en del av denne prosessen. Ikke fordi en enkelt opplevelse kan fjerne skam, men fordi nye erfaringer kan utfordre gamle forestillinger om hva som skjer når vi lar oss selv være synlige.
En boudoirfotografering kan være en slik erfaring. Hos Boudoir Oslo ønsker vi å skape et trygt rom der du får veiledning og mulighet til å utforske hvordan det føles å faktisk ta plass.
Du trenger ikke å føle deg selvsikker på forhånd, og du trenger heller ikke å vite hvordan du skal posere eller hvordan du skal se ut. Det er noe vi finner ut av sammen.
Og kanskje er det nettopp det som er interessant: Du kan gjøre noe selv om den kritiske stemmen fortsatt finnes der. Du kan være synlig selv om det føles uvant, og kanskje oppdage at du tåler å bli sett litt mer enn du trodde.
Det er ikke nødvendig å bli en annen person. Det handler om å bli tryggere på å være den du allerede er, og om å få oppleve deg selv fra et annet perspektiv.
Det er det vi ønsker å skape med boudoirfotografering hos Boudoir Oslo: bilder som lar deg se deg selv på en annen måte.
Kilde og inspirasjon:
Nicole LePera, Reparenting the Inner Child: The New Science of Our Oldest Wounds and How to Heal Them, kapitlet «The Shadow of Shame».
