Nervøs før boudoirfotograferingen?

Det er helt vanlig å være nervøs før en boudoirfotografering. For mange er dette en situasjon de aldri har vært i før. Du skal stå foran et kamera i en situasjon som kan føles personlig og uvant. Kanskje har du aldri gjort noe lignende før, og du vet ikke helt hva du kan forvente.

Kanskje kjenner du uro i magen, en raskere puls eller spenning i kroppen. Kanskje blir du plutselig veldig bevisst på hvordan du ser ut, eller begynner å tenke på hva fotografen kommer til å synes. Det kan være vanskelig å vite om du egentlig gleder deg eller gruer deg, fordi begge følelsene kan være til stede samtidig.

Nervøsitet betyr ikke at noe er galt. Ofte oppstår den nettopp fordi noe føles viktig, nytt eller uvant.

Du trenger ikke å bli kvitt nervøsiteten

Når vi kjenner ubehag, er det lett å begynne å kjempe mot følelsen. Vi prøver å roe oss ned, tenke positivt eller overbevise oss selv om at vi ikke har noen grunn til å være nervøse.

Det kan være mer hjelpsomt å anerkjenne følelsen akkurat slik den er:

«Jeg kjenner at jeg er nervøs, og det er helt greit. Følelsen får lov til å være der.»

Det betyr ikke at du gir nervøsiteten makt. Du legger merke til den uten å gjøre den til et bevis på at noe kommer til å gå galt. Det er forskjell på å kjenne en følelse og å la følelsen bestemme hva du gjør.

Du kan være nervøs og fortsatt ha lyst til å gjennomføre fotograferingen. Du kan være usikker og samtidig være nysgjerrig på hvordan det blir. Følelser gir ofte flertydige svar.

«Dette er nytt, og jeg er spent på hvordan det blir.»

Følelsen i seg selv forteller ikke hele historien om det som skal skje.

Sett ord på det som skjer

Noen ganger blir en følelse sterkere fordi den bare oppleves som en diffus uro. Det kan derfor være nyttig å sette ord på det du faktisk kjenner. Kanskje er du redd for å bli vurdert. Kanskje er du spent på hvordan bildene kommer til å bli. Kanskje kjenner du deg selvbevisst fordi du ikke er vant til å bli fotografert på denne måten.

Når du klarer å beskrive følelsen mer presist, kan du også lettere observere den. Du trenger ikke finne ut hvorfor du føler det slik, og du trenger ikke gjøre noe med følelsen med en gang. Det kan være nok å registrere at den er der.

Legg merke til kroppen

Nervøsitet handler ikke bare om tankene. Følelser merkes også fysisk. Kanskje kjenner du spenning i brystet, uro i magen eller at skuldrene trekker seg litt opp. Kanskje blir du varm eller kjenner at hjertet slår raskere.

Hvis du merker dette, kan du prøve å legge merke til hvor i kroppen følelsen sitter. Hvordan kjennes den akkurat nå? Har den forandret seg siden du først la merke til den?

Du trenger ikke å analysere det. Bare observere.

Følelser kan forandre seg når vi gir dem litt oppmerksomhet. En følelse som oppleves veldig sterk i ett øyeblikk, kan kjennes annerledes noen minutter senere. Det er derfor heller ingen grunn til å bestemme på forhånd at nervøsiteten kommer til å vare gjennom hele fotograferingen.

Pusten kan hjelpe deg med å roe ned tempoet

Når kroppen blir aktivert, kan pusten også forandre seg. Den kan bli raskere eller mer overfladisk. Da kan det være godt å stoppe opp et øyeblikk og rette oppmerksomheten mot pusten.

Pust rolig inn, og la utpusten være litt lengre. Du trenger ikke gjøre det på en bestemt eller perfekt måte. Poenget er bare å senke tempoet litt og gi kroppen mulighet til å lande.

Pusten kan være en enkel måte å vende oppmerksomheten tilbake til kroppen når tankene begynner å løpe. Du trenger heller ikke bruke den for å få nervøsiteten til å forsvinne. Den kan bare være en liten pause mens følelsen fortsatt får være der.

Du trenger ikke å føle deg selvsikker

Det finnes en forestilling om at man må føle seg trygg og selvsikker før man tør å gjøre noe som føles sårbart. I virkeligheten kommer tryggheten etter hvert.

Du kan møte opp og være nervøs. Du kan kjenne deg usikker når fotograferingen begynner.

Når situasjonen blir mer kjent, endrer følelsen seg. Du får erfare hvordan fotograferingen faktisk foregår, og det som tidligere bare var noe du hadde forestilt deg, blir en konkret erfaring. Etter hvert kan oppmerksomheten flyttes fra tankene om hvordan du ser ut, til selve fotograferingen.

Det er ofte slik en ny situasjon blir mindre ukjent. Ikke fordi du har klart å tvinge deg selv til å bli trygg, men fordi du har fått erfare situasjonen.

Du trenger ikke kunne posere

En annen vanlig bekymring er at du ikke vet hvordan du skal stå eller hva du skal gjøre foran kamera. Det er ikke noe du forventes å kunne.

Du vil bli guidet gjennom fotograferingen, og poseringene tilpasses deg. Du får hjelp til hvordan du kan bevege deg og bruke kroppen foran kameraet. Det er fotografens jobb å se hva som fungerer, og å hjelpe deg videre når du er usikker på hva du skal gjøre.

Du trenger derfor ikke komme inn døren med erfaring fra fotografering. Du trenger heller ikke vite hvilke vinkler som fungerer best for deg. Det finner dere ut av sammen gjennom fotograferingen.

Når det ukjente blir kjent

Det som føles stort på forhånd, kan oppleves ganske annerledes når du først er i studio. Før fotograferingen vet du kanskje ikke helt hva du kan forvente. Når du først er der, får du se hvordan ting foregår og får muligheten til å bli kjent med situasjonen i ditt eget tempo.

Etter hvert kan det bli lettere å slutte å tenke på kameraet, og oppmerksomheten flyttes fra hvordan du tror du ser ut, til hvordan det faktisk føles å være der.

Nervøsiteten forsvinner ikke helt, den får mindre plass.

Flere følelser kan være sanne samtidig

Følelser kommer ikke alltid én om gangen. Du kan glede deg og være nervøs, du kan være nysgjerrig og usikker. Man kan føle seg sårbar og samtidig ha lyst til å gjøre noe nytt.

Vi har lett for å tro at vi må føle oss på en bestemt måte før vi kan gjøre noe. I virkeligheten kan handling og følelse eksistere side om side.

Du kan være nervøs og likevel gå inn i situasjonen med nysgjerrighet.

Før du kommer til studio

Hvis du kjenner sommerfuglene i magen før fotograferingen, kan du la dem være der. Legg merke til hva som skjer i kroppen.

«Jeg kjenner at jeg er nervøs, og det er helt greit. Følelsen får lov til å være der.»

Kanskje kjenner du også på forventning.

«Jeg er spent på hvordan det blir.»

Begge deler kan være der samtidig.

Tryggheten oppstår først når du har fått være i situasjonen en stund og erfart at du faktisk mestrer den. Og kanskje er det nettopp det som gjør at opplevelsen etter hvert blir noe helt annet enn du hadde forestilt deg.

Tilbakemeldingene fra flere kvinner har vært når de ser bildene, blir de positivt overrasket og sier rett ut: «Tenk at det er meg! Bildene er helt nydelige»!

En tanke jeg selv har, når jeg skal gjøre noe nytt, skremmende:

«Tenk om det går bra da?»